For alle oss som ikke bryr oss det minste om fotball-VM, er det naturlig å holde oss unna visse TV-kanaler denne sommeren. Ikke at det burde være noe problem, det meste som sendes på TV er uansett simpelt tidsfordriv og avbrytes i tillegg hvert 10. minutt for å gi oss reklame. Når siste ukes anbefaling allikevel var en TV-serie var det ikke for å få flere til å se på TV, men heller få folk til å velge ut de riktige programmene og siden slutten av 90-tallet har TV gjort seg best på DVD. Dette er allikevel først og fremst en filmspalte. Målet er og blir å anbefale kjente og ukjente filmer man av forskjellige grunner bør ta seg tid til å se. Denne ukens anbefaling er ikke én, men to slike filmer. De er laget av og med de samme folkene med omtrent den samme historien, men adskilt med drøyt 10 år. Ukens anbefaling er Clerks. (Smith, 1994) og Clerks II (Smith, 2006).

I 1994 gikk en håpefull, lubben og hårete mann fra New Jersey på filmskole. Tankene var store, men Kevin Smith trivdes aldri helt her. Etter å ha kastet bort nok tid sluttet han på skolen og tok med seg resten av skolepengene, samt penger fra et forsikringsoppgjør, og startet produksjonen av Clerks.. Filmen som i hovedsak er laget av Smith og hans faste produsent Scott Mosier, ble laget for et særdeles tynt budsjett. Dermed ble det casting-runde på det lokale teateret og mange håpefulle amatører. Det merkes også fort at Clerks. er en lavbudsjettfilm, men nivået ligger langt over amatørstadiet. Etter å ha funnet veien til en filmfestival ble Kevin Smith og hans film plukket opp av de velkjente Weinstein-brødrene. De to står blant annet bak karrieren til Quentin Tarantino og Robert Rodriguez. En liten film fra New Jersey ble dermed sakte, men sikkert en aldri så liten suksess og har fortsatt å vokse i årene etter utgivelsen. Det som gjør Clerks. til en god film er ikke fantastisk skuespill, det er ikke engang spesielt god regi. Clerks. og Smiths sterke side er derimot følelsen av at alle har det gøy. Kevin Smith er ingen stor regissør, men derimot en særdeles dyktig forfatter. Han skriver grov, naturlig dialog som alltid fungerer bra med sine karakterer. Et gjennomgående tema i filmene hans er vennskap mellom menn og mye grov, enkel og utrolig morsom humor. I Clerks. var drøyt halvparten av de involverte enten venner eller familie av Smith. Det fører neppe til noen Oscar, men har siden 1994 vært kjennetegnet til Smith. Familie og venner foran anerkjennelse.

Clerks. ble i sin tid filmet på natten i en liten, lokal storkiosk. Samtidig jobbet Smith i kassen på samme kiosk hver dag. Clerks. er mer eller mindre en selvbiografisk film om opplevelsene og tankene til en drittlei Smith, som ville noe mer enn å jobbe i butikk. Baksnakking av kunder, unnasluntring på jobben og gjerne litt svinn her og der. Dette er ting mange vil kunne kjenne seg igjen i om man har jobbet innenfor serviceyrker. Størstedelen av jobben er kanskje kundebehandling, men det er lite man misliker mer med jobben enn kundene. Dessverre vil mange av dere som leser dette bli avskrekket av at filmen er i svart-hvitt. Men frykt ikke, Clerks. er ingen kunstfilm, det ligger ikke noe budskap bak valget. Det var bare billigere enn å filme i farger. Clerks. er ikke noe mer enn en enkel og velskreven komedie. Ok, så mangler den endel når det gjelder det tekniske og flere av de samme skuespillerne dukker opp igjen i andre roller rett som det er. Men filmen har en sjarm som ikke bare er sjelden, men som dro igang en stor karriere. Siden den gang har Smith kommet med en god del filmer, ikke bare med de samme skuespillerne, men også med de samme karakterene. Jay og hans tause venn Silent Bob, som er med i Clerks., har gjentatte ganger dukket opp i mindre roller og fikk til slutt siden egen film med Jay and Silent Bob Strikes Back (Smith, 2001). Etter mange års suksess følte Smith (som selv spiller rollen som Silent Bob) allikevel at tiden var inne for å pensjonere de to karakterene, men ikke før man hadde hatt en skikkelig gjenforening. De to hovedrolleinnehaverne fra den originale filmen, samt Jay og Silent Bob, kom sammen igjen under kontroll av regissør Smith og produsent Mosier en aller siste gang og i 2006 kom altså oppfølgeren Clerks II.

I Clerks II har det gått ti år siden sist og de to jobber fremdeles i samme storkiosk. Men allerede i filmens første minutt brenner butikken ned og de to beveger seg over til fast-food bransjen. Her må de nå godt voksne guttene jobbe side om side med tenåringer mens de forbanner og mobber kundene som insisterer på å ødelegge dagene. Konseptet er altså stort sett det samme, det samme gjelder skuespillerne, men denne gangen har i det minste budsjettet gått opp. Både skuespillere og crew får betalt og det merkes. Ikke bare er Clerks II spilt inn i farger, men kameraarbeidet, omgivelsene og lyden føles bedre, mer profesjonell. I tillegg må man ta med 12 års ekstra erfaring for Smith. Humoren er som den alltid har vært, enkel og grov. Der man i den originale Clerks. lo av artige dødsfall og katter som driter på disken, så ler man denne gangen av de superkristne og dyresex. Kevin Smith er selv kristen og familiefar, så humoren kan være så skitten den bare vil, resultatet er aldri vondt ment. Man ler aldri av noen på en ekkel måte. Bortsett fra kanskje Lord of the Rings fans, som er fritt vilt ifølge Smith.

Der Clerks. var en frisk lavbudsjettfilm, som viste vei for en lovende regissør, er Clerks II et bevis på Smiths fortsatt levende karriere. Med mer erfaring og høyere budsjett er Clerks II på mange måter en bedre film. Men den mangler noe av det som gjorde Clerks. så særegen, den blir litt alminnelig. Fremdeles er familien og vennene med på jobben, ikke er de like gode alle sammen heller. Men det er slik det skal være. Hvem er det ikke som har fått eller gitt en jobb til noen de kjenner? Denne kombinasjonen av velskrevet dialog og folk som trives foran kamera utgjør de fleste av Smiths filmer. Clerks. og Clerks II skiller seg allikevel ut i hans karriere. Clerks. var den første og Clerks II var den siste filmen i det universet han skapte for 16 år siden. Siden utgivelsen av Clerks II har Smith fortsatt å lage film, men da med nye, ukjente karakterer og for det meste nye skuespillere.