Da var 2010 historie, men med oss videre har vi selvsagt de gode filmopplevelsene. Selv om de fleste filmene som kommer ut er svært forglemmelige, dukker det rett som det er opp en og annen klassiker. Istedenfor å anbefale én enkelt film vil jeg denne uken rette et blikk tilbake mot 2010. Det blir på ingen måte en komplett liste med alle gode filmer fra fjoråret, men en samling med filmer som alle er verdt å se av forskjellige grunner. Samtidig må jeg som vanlig innrømme at jeg selv på langt nær har fått sett alle filmene jeg skulle ønske fra 2010, ikke en gang alle på denne listen.

Dersom du har sett en eller flere av filmene fra 2010 som listes nedenfor oppfordrer jeg til å dele av dine inntrykk. Har du andre gode anbefalinger fra 2010 er det bare å slenge ut de også. Filmene nedenfor er alle være produsert iløpet av fjoråret og enkelte filmer har derfor ikke hatt norsk premiere enda. Så selv om du er blant de som alltid ser de nyeste filmene, burde det finnes fremtidige godbiter på denne listen også for deg.

Fra og med neste uke vil jeg introdusere litt mer tema i denne ukentlige spalten. Tanken er å velge tre-fire filmer med et eller flere fellestrekk. Dette kan være felles tema, regissør, tidsperiode, sjanger eller andre ting. De valgte filmene vil da spres ut over de følgende ukene og det vil også gis beskjed om hvilke filmer det blir skrevet om en uke i forveien. Dette gjøres for at de som ønsker kan se filmen før de leser spalten og gjennom kommentarfeltet eller grupper her på ArcticNova delta i en diskusjon rundt den aktuelle filmen eller temaet. Dermed er det fra nå av bare å sende meldinger til meg her på ArcticNova eller på mail om hvilke temaer, regissører osv. jeg skal ta for meg. Tema for de neste ukene er derimot allerede valgt og spalten vil da ta for seg dop-filmer. Først ute blir Easy Rider fra 1969. Men aller først ute er altså en liste over noen av de flotte filmene som fjoråret kunne by på.

Inception

Ikke bare er dette en nydelig, lekker thriller for øyet, men Christopher Nolan ga oss også en av tidenes mest komplekse underholdningsfilmer. Når både publikum og kritikere oppnår nærmest total enighet har man gjort mye riktig.

The Social Network

"Facebook: the Movie" hørtes ut som noe fryktelig kjedelige greier. Men med David Fincher (mannen som ga oss Se7en og Fight Club) bak rattet blir det lite rom for kjedsomhet. Filmen er først og fremst et solid rettsdrama, langt fra like mørk som Se7en og betydelig mindre actionfylt enn Fight Club, men The Social Network er av mange regnet som årets film 2010 og en av kandidatene til årets Oscar.

En ganske snill mann

Selv om gode norske filmer de siste årene har blitt et vanligere syn, henger det fremdeles et dårlig rykte over dette landet. Lange, kjedelige periodedramaer har vi uten tvil hatt nok av. Heldigvis finnes det de som lager mørk og morsom film her også. Hans Petter Moland regisserer nok en gang Stellan Skarsgård og resultatet er det nærmeste vi kommer Coen-brødrene her i landet.

R

To av fjorårets beste filmer handlet om livet i fengsel. Den danske R starter samtidig som Rune ankommer et av Danmarks hardeste fengsler. Med brutalitet og disiplin tvinges han raskt til å tilpasse seg livet innefor murene. Nok en gang gir Danmark oss solide og brutale filmer, noe vi altfor sjelden får til her i landet.

Armadillo/Restrepo

Disse to er blant fjorårets mest omtalte filmer. Danske Armadillo og amerikanske Restrepo gir oss hvert sitt innblikk på styrkene i Afghanistan. Begge følger soldatene på nært hold og gir et overraskende intimt og ærlig bilde av hva soldatene opplever.

Kick-Ass

Superhelt-filmer har det med å følge en fastlagt mal og imponerer oftere med spesialeffekter enn med manus. En sjelden gang kommer det derimot en film som leker med sjangeren og gir et nytt og friskt syn på det hele. Kick-Ass er en av dem og blant fjorårets mest hyllede humoristiske filmer. Vi har vel alle ønsket å være en superhelt en eller annen gang. Denne filmen viser at det fremdeles finnes håp, selv for de som er født uten superevner.

Shutter Island

Fire år etter at han offisielt la regissørkarrieren på hylla kom Martin Scorsese med nok en film med Leonardo DiCaprio hovedrollen. En mørk og mystisk øy skaper en herlig stemning for alle som liker litt spenning i hverdagen. Som en ukjent filmkritiker sa: ”Shutter Island er kanskje ikke fjorårets aller beste film, men Martin Scorsese viser her at han kan gjør ting med filmmediet som få andre klarer.”

Somewhere

I likhet med resten av slekten, har Sofia Coppola etter hvert bygd seg opp et solid navn i filmverdenen. Med Somewhere har hun hentet inspirasjon fra sin egen oppvekst og gir oss et svært lavmælt portrett av en kjendis som har alt, men allikevel opplever livet som tomt.

The Kids Are All Right

USA oppleves ofte som et fryktelig konservativt land. Men unntakene er mange og ikke minst er California en stat hvor det meste kan oppleves. En amerikansk film om to lesber som har fått hvert sitt barn med samme sæddonor høres kanskje ut som en svært politisk ladet film. The Kids Are All Right er en velskrevet og lystig film om hva en familie egentlig er, men holder seg for god til å presse frem sitt budskap. Nydelig komi-drama for alle som ikke helt vil se drama, men heller egentlig ikke komedie.

Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives

Til tross for at filmfestivalen i Cannes er verdens viktigste er det svært få av vinnerne som opplever den store økonomiske suksessen og vinneren fra 2010 blir neppe noe unntak. På den thailandske landsbygda gjør en mann seg klar for døden. I sine siste dager blir han oppsøkt av flere døde slektninger, men de er ikke lenger mennesker slik han husket dem. I et særdeles bedagelig tempo fremstilles personer og en kultur som opplever naturen som en kilde til åndelighet, ikke vitenskap.

Un prophète

Danske R var den ene gode fengselsfilmen fra 2010, Un prophète er den andre. De to filmene har i utgangspunktet det samme plottet, men der Rune i R ikke ønsker annet enn å overleve, opplever Maliki etter hvert fordelene ved å være outsideren på innsiden. Tenk deg gjerne en moderne Scarface, men i fengsel og innenfor realismens rammer.

The Ghost Writer

Siden Roman Polanski er ettersøkt av politiet i USA, har han de siste 30 årene holdt seg i Europa. Allikevel oppleves filmene hans som både amerikanske og europeiske på en gang. Ikke minst skyldes dette Polanskis bruk av amerikanske og britiske skuespillere. Musikk, lyssetting og ikke minst et storpolitisk plott gjør dette til en spenningsfilm som har store likheter med sjangerens største mester, Alfred Hitchcock.

True Grit

Det er med alltid like stor spenning at man venter på Coen-brødrenes nyeste film. Etter den utmerkede No Country for Old Men er de nok en gang tilbake i Western-sjangeren. Denne gangen med en ekte Western. Remake av en av John Waynes mange filmer.

Another Year

Hvorvidt denne filmen egentlig hadde fortjent Gullpalmen fremfor Uncle Bonmee ble lenge diskutert blant filmkritikere. Another Year er uansett en av fjorårets fineste filmer. Mike Leigh har nok en gang valgt hverdagens Storbritannia som sitt tema og vi følger et ektepar og deres familie og venner gjennom et helt år. Lite action, mye fin og varm humor og en og annen tragedie.

Black Swan

En av fjorårets desidert mest omtalte filmer og allerede premiert med en rekke priser. Darren Aronofsky har denne gangen beveget seg bort fra den enkle, skitne realismen vi så i The Wrestler og gir oss noe så uvanlig som en psykologisk thriller fra ballettens verden. Med Svanesjøen som ramme og en sjanger Aronofsky beviselig behersker er dette en sterk kandidat til årets film 2010.

127 Hours

Den sanne historien om Aron Ralstons 127 timer lange kamp for å overleve etter at armen hans blir fanget under en stein i ødemarken. Gjennom hans intense kamp for å frigjøre armen og tilbakeblikk på livet blir vi kjent med en av virkelighetens mange sterke historier. Mannen bak Trainspotting og 28 Days Later… er tilbake med en vakker og sterk film om livet og betydning av det å leve mens man lever.

The Kings Speech

Når en tronarving plutselig må tiltre på kort varsel og i tillegg stammer verre enn de fleste kan det fort oppstå pinlige stillheter. Med sterkt skuespill og et velskrevet manus om virkelighetens Kong George den fjerde av Storbritannia, er dette en av de største kandidatene til å vinne årets Oscar. Hvorvidt den også er underholdende gjenstår å se.