Shawshank Redemption (1994)

En topp-5 liste over fengselsfilmer uten denne er vanskelig å forsvare. Allikevel dukker det konstant opp et spørsmål når jeg tenker på denne filmen: «er den egentlig så god som man skal ha det til?» Til og med mens jeg nå sitter og skriver om filmen dukker dette spørsmålet opp. Er den ikke egentlig litt for melodramatisk, litt for enkel, litt for klisjefylt, litt for...og så videre. Men hver eneste gang denne filmen settes i spilleren, tar det ikke lange tiden før spørsmålene er gjort til skamme. Shawshank Redemption er velspilt, vakker, rørende og tidenes beste fengselsfilm. Selv om den er så amerikanske i stilen som den kan bli.

Hunger (2008)

Man kan på en måte forstå regissør Steve McQueens (nei, ikke 60-tallsstjernen) overgang fra kunst til film. For til tross for en grusom realisme er det også en konstant følelse av kunst over denne filmen. Hungers tre deler er svært ulike i stil, men forteller til sammen den sanne historien om sultestreiken blant IRA-fanger i 1981. En sultestreik hvor hele ti fanger sultet seg selv til døde. Med McQueens superbe følelse for estetikk og en bunnsolid historie er dette ikke bare en av tidenes beste fengselsfilmer, men en av de senere års virkelig høydepunkt. Hunger starter i likhet med flere av de andre filmene rett på livet på innsiden. I dette tilfelle et liv preget av overgrep og fangeopprør. Enkelte scener nærmest lukter man ut i kinosalen, mens andre vil få deg helt på gråten. Midt inni får vi høydepunktet med en 20 minutters dialog uten et eneste klipp.

Un prophéte (2009)

De senere år har franskmennene virkelig kommet tilbake som filmnasjon. Ikke bare dukker det opp filmer som er verdt å se, det dukker også opp en mengde filmer folk faktisk vil se. Un prophéte (Profeten) er en av disse og tok også med seg Gullpalmen fra Cannes i 2009. Malik er en ung, uvitende mann som både er fransk og arabisk. For å overleve i de hardeste fengslene fungerer det ikke å holde seg for seg selv og Malik må velge side enten han vil eller ikke. I likhet med Hunger finnes det også her mye brutalitet, men Un prophéte har lite av de kunstneriske grepene vi finner der. Istedenfor får vi en enklere fortelling om en ung manns vei oppover i hierarkiet. Ikke fullt så brutal som R, men en stor, velspilt film som suger deg. Un prophéte er lite annet enn et gjennomført stykke filmhåndverk. Fra manus til lerret er det ingenting som går galt, noe man dessverre ikke kan si om så altfor mange filmer.

R (2010)

Brutal og ærlig, slik oppsummeres R på enkleste vis. I likhet med flere andre filmer fra Danmark de senere år er R fylt med ubehagelig vold som i liten grad er underholdende. Istedenfor skapes en ekkel stemning som antyder hvor ille livet på innsiden kan være og hvor lite livet utenfor har å si for de som sitter der. Oppbygningen er svært lik Un prophéte og ved filmens start møter vi Rune på vei til soning i et av Danmarks hardeste fengsler. På innsiden må Rune gjøre det som trengs for å overleve, noe som ikke er lett når man er nederst i hierarkiet. Regissørene og forfatterne Tobias Lindholm og Michael Noer har basert mye av filmen på hendelser som faktisk tok sted i det nå nedlagte fengselet hvor det hele er spilt inn. Lindholm, som jeg selv traff under Kosmorama i 2010, er også medforfatter av den danske suksesserien Borgen (2010) og fjorårets vinner av Nordisk Råds filmpris, Submarino (2010).

Escape from New York (1981)

For ikke å skape totalt deprimerte lesere må denne John Carpenter-filmen være med på listen. Plottet er like genialt som filmen er underholdende: i 1997 er det bestemt at Manhattan skal stenges av med enorme murer og at hele bydelen skal defineres som ett stort fengsel. Her slenger man USAs verste kriminelle og lar dem styre seg selv. Men når et fly med den amerikanske presidenten styrter et sted innenfor murene oppstår det et problem. For hverken militæret eller politiet tør å bevege seg inn på Manhattan. Det gjør derimot den hardbarkede kriminelle «Snake» Plissken. Med et plott som dette er det riktignok mye som kan gå galt og Escape from New York er vel heller ikke stort annet enn en særdeles vellykket B-film. Futuristiske kostymer og ville gategjenger preger mye av handlingen i det som har blitt en stor kultklassiker for mange. Escape from New York er en herlig actionfilm som på ingen måte er selvhøytidelig, men som istedenfor gir 100 minutter med sci-fi action av beste 80-tallssort. Den har også fått sin oppfølger i Escape from LA (1996) og i 2013 kommer den obligatoriske remaken.

Hva er dine topp-5 fengselfilmer?