Med en blanding av lett satire og humor av enkleste sort har Mike Judge aldri nådd de store høyder som regissør. Men han har allikevel klart å bygge opp en etterhvert enorm fanskare, ikke minst på grunn av hans arbeide innen animasjon. MTV nærmer seg 30 års dagen og kanalen har trolig betydd mer for populærkulturen enn noe annet medium. Foruten musikken, var det spesielt en serie som gjorde MTV til de unges viktigste kulturkanal på 90-tallet, nemlig Beavis and Butt-head. To kvisete tenåringer bor i en liten by i Texas. Uten foreldre tilstede fordeles tiden mellom å se på TV og lage bråk. Det er ikke at de to er så fryktelig voldsomme, men de mangler totalt respekten for andres eiendom og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om konsekvensene.

Med Beavis and Butt-head viste Mike Judge at animasjonsserier ikke behøver å være intelligente eller familievennlige. Allikevel finnes det noe merkelig intelligent over Mike Judges arbeid. Om det er to idiotiske tenåringer eller en gjeng med patetiske IT-arbeidere, så fanger Judge mye av essensen i de kjedelige, hverdagslige tingene vi alle gjør. Mike Judge portretterer hverdagsidiotien bedre enn noen annen.

Beavis and Butt-head

Dette var serien som startet det hele. En liten serie, men et gigantisk fenomen. Ikke bare var dette en morsom komiserie, MTV og Mike Judge integrerte også musikkvideoer rett inn i serien og fikk de to animerte figurene til å kommentere videoene. Over 7 sesonger og hele 200 episoder fulgte vi de to guttene på Burger World, ute i den store verden og ikke minst på sofaen hjemme, et sted hvor de tilbragte store deler av tiden. I 1996 kom det også en helaftens animasjonsfilm ved navn Beavis and Butt-head Do America ut. Her fikk de to utfolde fritt på stort lerret over snaut halvannen time. Det hele føles kanskje en smule utdatert nå, men ikke mer enn at det senere i år dukker opp nye episoder av serien på MTV.

King of the Hill

Etter suksessen med Beavis and Butt-head beveget Mike Judge seg i likhet med de fleste andre i bransjen etterhvert over til spillefilm. Men selv om han har oppnådd stor suksess med ihvertfall en av filmene sine, er det ingen tvil om hvor Mike Judges virkelige talent ligger. For etter 200 episoder med Beavis and Butt-head, startet han opp en helt ny animasjonsserie og rakk å passere hele 250 episoder før denne ble lagt ned. Serien er selvsagt King of the Hill, selv om det kanskje ikke er like selvsagt for alle. For selv om serien gikk i 13 sesonger og har blitt vist på norsk TV, så har den aldri nådd helt opp til Simpsons eller South Park. Til tross for at serien er både snillere og roligere enn South Park og Simpsons er nivået ikke langt unna og skildringene av livet til en gass-selger i Texas er bare ren kos.

Office Space

Har du noen gang jobbet på kontor eller hatt en annen jobb hvor du kjedet livet av deg? Isåfall er Office Space filmen for deg. Ved et uhell blir IT-mannen Peter hypnotisert til å gi faen i alt. Når han da starter å leve ut dette på jobben går det merkelig nok ikke som man skulle tro. Faktisk ser det ut til at det er det beste som har skjedd ham på lang tid. Men enkelte uhell og misforståelser setter etterhvert en solid stopper for det. Der tegneserien Dilbert fanger idiotien ved kontorarbeide på papir, fanger Office Space den på film. De små bøttekottene av kontor og de ørten beskjedene du må gi før du får det utstyret du trenger er bare noen av de observasjonene Judge gir oss fra kontoret.

Office Space | Jennifer Aniston | Ron Livingston | Movie Trailer | Review

Idiocracy

Med Idiocracy tok Mike Judge hverdagsidiotien et hakk lengre. For hva om de dumme menneskene her på jorden fortsetter å formere seg, mens de smarte venter lenger og lenger med å få barn? Joe Bauers er lykkelig ansatt i hæren, men eier ikke ambisjoner her i livet. Når han blir tilbudt penger for å fryses ned i et år nøler han ikke. Dessverre går ting galt fra tid til annen og det tar hele 500 år før han våkner opp igjen. Plutselig er den svært alminnelige Joe verdens smarteste mann. Men ingen liker noen som er smartere enn seg selv og problemene blir etterhvert både store og mange for Joe. Idiocracy har mottatt til dels kraftig slakt fra pressen og fikk heller ikke den store mottakelsen blant publikum. Men i likhet med Mike Judges annet arbeide finnes en helt tydelig satire som har det med å vokse på folk. Filmen handler om dumme folk og er derfor fylt til randen av lavpannehumor. Mange vil nok mene at dette bare blir for dumt, men den tydelige samfunnskritikken som ligger her gir allikevel filmen en dybde man ikke umiddelbart får med seg.