Har ikke opplevd noen voldsom twitter-prat på arcticnova enda. Hverken når det gjelder "gode" twitrere eller gamer-twitrere. Lets make a list. Du kommer med ditt (eller andres) twitterbrukernavn, Jeg slenger det inn i en tabell slik at det blir enklere for folk å sjekke ut om det er noe. Skriv hva slags twitring det er.

Feks

@eidsvåg - musiker og tørrvittig

På nyåret i 2011 skrev jeg følgende:

Ved årsskiftet var det en tråd i en gruppe som oppfordret folk til å avsløre nyttårsforsettene sine. Jeg er stor fan av lister, og lager nyttårsforsetter hvert år. Det er en fin unnskyldning til å starte på nye prosjekter. MEN, som for mange andre, pleier mine forsetter å ta turen rett vest etter en ukes tid. I år har jeg snudd trenden!

Jeg har spist sunt i 44 dager nå. Det innebærer at jeg ikke har spist kake blant annet. Fy farian som jeg savner brownies:( Men jeg skal holde ut litt til.. Har gått ned 4-6 kg (baderomsvekta er maks ustabil på tross av at den er flunkende ny). Brownies leder meg på sett og vis videre til neste tema; Valentines Day.

Vel... For å si det sånn. Jeg sprakk noe helt sinnsykt på et eller annet tidspunkt. Men jeg har jo tatt av meg da. 12-13 kg. Så da vet dere det!

Som alltid har jeg nye nyttårsforsetter! I år er de litt heftige om jeg får si det selv. Skal ta lappen, få meg egen bolig, spise veggismat to dager i uka, klare politiskolens opptakskrav for jenter, gå 20 toppturer, besøke nord-norge og på en utenlandstur til et land jeg ikke har vært i. Så da vet dere det også. 

2011 har vært et maks rart år. Jeg håper ingen år blir like rare som tjuge ølløv.

Kort oppsummert:
- ferdig utdanna
- slutt med kjæreste/samboer gjennom 2+ år
- arbeidsledig
- flytte hjem til mamma og pappa
- vært i nord-norge for første gang
- hove
- nye venner
- døde venner
- bryllup til barndomskompis
- flytte til skien igjen
- fast jobb på tidenes skole
- lykke

Det er en god del tvers igjennom ekte venner som er brukere på AN/ansatte i AN. Jeg har tenkt på det lenge, men aldri klart å finne en riktig anledning. Og siden året snart er omme, så vil jeg bare si tusen hjertlig takk. Takk til dere som var der når jeg trengte det mest. Takk for lange brev med støttende ord i en latterlig vanskelig tid. Takk til dere som har fyllt 2011 med lykke. Og nye venner. Dere som er der døgnet rundt (fordelen med inet owjes). Dere vet hvem dere er. Tror jeg? Hvis ikke får dere spørre..

Forøvrig:

Arrrrrhhhg, skrev ferdig alt, og så fikk jeg beskjed om å logge inn på nytt. Hurra.

Det har vært liten aktivitet på an-bloggen den siste lille evigheten, og det gjør meg rimelig emo med tanke på hvor mange gode hobbyforfattere som finnes blant brukerne våre. Spesielt savner jeg hater-bloggerne. Dere vet hvem dere er!

Jeg har fått for meg at jeg skal bli superflink til å ta bilder. Det har jeg igrunn planlagt rimelig lenge, men når ingen øvelse ikke gjør mester, så har jeg en tendens til å gi opp. Først og fremst er jeg gira på å klare å ta close up-bilder som er så fine og halvveis abstrakte at folk må stirre skikkelig lenge. For å si det mildt, så er det en stund til jeg er _der_.

Flere av ANs brukere er rockere bak kameraet (noen også foran - hello lasse og steffen!), så jeg satser på at noen av dere kan vise meg vei! Mekk noen bildeblogger? Om dere gjør noen supertriks, så lær de bort. Legger dere til effekter i PS - forklar hvordan man gjør det.

Målet mitt er å klare å ta bilde av heller stygge kroppsdeler. På en fin måte. Hvis det i det hele tatt er mulig?

Slenger inn dagens to beste bilder, slakt så mye dere orker og fortell hva jeg kunne gjort bedre!

Tid til overs betyr tid til lesing, og boken jeg holder på med heter "Lærer'n" (Frank McCourt). Drøyt nok, så handler det om en lærer. Det som fikk meg til å kjøpe boka var følgende tekst på baksiden: Med innlevelse, humor og ærlighet beskriver han prøvelsene, triumfene og opplevelsene i møte med mer enn ti tusen elever opp gjennom årene.

For et halvt år siden ble jeg ferdig utdannet lærer. Eller, ferdig og ferdig, man blir vel aldri i ordets rette forstand ferdig med noe som helst, men jeg fikk hvertfall flotte papirer på at jeg er utdannet adjunkt. Sykt kul tittel - adjunkt. Men ja, tilbake til saken: prøvelser, triumfer og opplevelser. I løpet av studietiden har jeg hatt 20 ukers praksis. Jeg har allerede fått kjenne endel prøvelser på kroppen. Og oppturer. Og opplevelser jeg aldri vil glemme.

Jeg har fått ei lita jente til å uttrykke andre følelser enn kun sinne. Faren kom og takket meg. Det var et relativt stort øyeblikk. Jeg har blitt eid av en tiåring i diskusjon. Sykt irriterende. Jeg har fått to av de tøffe guttene til å glede seg til å ha om norsk folkemusikk. Seier. Alt i alt er det uhorvelig mange følelser i sving når man jobber som lærer, men én følelse er mer altoppslukende enn alt annet: frustrasjonen som oppstår når noen ikke forstår hvor mye arbeid, hjerte og sjel man legger ned i jobben - og når man føler at man ikke er så god som man ønsker å være.

Å formidle noe er fantastisk, men bare om elevene forstår det. Du føler deg ikke vellykket om elevene, etter tre forskjellige forklaringer, FORTSATT ikke skjønner hvordan man enkelt kan gange og dele med tall som består av étt ettall med x antall nuller bak. Man føler seg heller ikke vellykket om elevene ser ut som lik der de lirer av seg dikt om det ene og det andre. Men jaggu føler man seg vellykket om noen elever viser deg at du gjør en forskjell. Gutten med diagnose som hadde vært "drittunge" helt til siste dagen min i den klassen, da han kom løpende med tårer i strie strømmer og noen greit hjerteknusende ord. Det er de opplevelsene som gjør det verdt å være lærer.

Hva er det egentlig som skal til for at en lærer blir en god lærer? Av og til føler jeg at yrket mitt er et rent omsorgsyrke. Konfliktløsing. Psykolog-session. Sykepleier. Terapaut. Når jeg tenker tilbake på mine lærere, så er det noen få som peiler seg ut som fenomentale. RLE-læreren, som gjorde hele pensumet til en evigvarende diskusjon. Naturfagslæreren, men jeg vet enda ikke hvorfor hun var så fantastisk. Kontaktlæreren min på ungsomsskolen hadde en loggbok som var privat mellom henne og alle elevene der man kunne skrive akkurat hva man ville. Sanglæreren min som var så ufattelig herlig person, og  timene hennes var både undervisning og terapi. Jeg aner ikke hva disse menneskene hadde til felles, men noe må det jo ha vært siden jeg husker de så salig godt? Dette er kanskje ikke det rette publikumet å spørre, men jeg gir det en sjans allikevel: Hva gjør en lærer til en god lærer og hva husker du dine gode lærere for?

(Jeg følte meg forøvrig sykt kul da jeg lærte en tiendeklassing om nyromantikken ved å bruke WoW som utgangspunkt)

Hemmelig melding til infernux, hellraizer, woox og henke (og til andre om de føler seg truffet) Få ut fingeren, mekk noen bloggposter! Dere skriver så godt når dere skriver fritt, og jeg savner å lese hva hodene deres er brydd med.

Det har dabbet av med blogging på Arcticnova den siste tiden, så jeg kliner til med en skikkelig lite dyp bloggpost! Posten inneholder skriving om kjoler, festivaler, lykke og kaos. Så da er du advart:)

De to siste dagene har jeg våknet opp latterlig glad. Jeg er ikke av den mest morgengretne typen, men jeg pleier heller ikke å smile ivrig og danse i dusjen. Vet ikke helt hva som har utløst denne ekle lykkefølelsen, men "jæ likær'e" som de sier i Grenland. En av elevene mine sa til meg om morgenen: "Vanligvis ser du sånn ut *lager sur munn*, men i dag er du liksom sånn *lager blid munn* Det er litt rart liksom...". Det forteller at jeg enten er sykt sur til vanlig, eller at jeg er uvanlig blid om dagen. Jeg velger å tro det siste!

Selv om jeg stort sett er guttejente, så liker jeg kjoler. Men jeg klarer ikke helt å begrense meg til én type kjole. Hva er finest? Og her, kjære gamere, kommer dagens outfit:

Om det er noen jenter på AN, eller om det er noen gutter som liker å kle seg i kjole, så er denne kjøpt på Lindex.

Jeg bruker ofte kjole på jobb (jobber som lærer). For en liten tid tilbake siden så skjedde følgende:

Jeg står bøyd over en liten kid og hjelper til med å stave et ord. Plutselig kjenner jeg at kjolen min blir løftet opp. Jeg snur meg, og der står en gutt og titter oppunder kjolen min.
Meg: Hva i alle dager driiiver du med?
Kid 6 år: Jeg bare lurte så fælt på hva som var under der...

Heldigvis hadde jeg på meg tights:D Barn har så mye rart for seg. Blir mange latterkramper i løpet av en måneds tid!

Om ti dager skal jeg på festival. Min FØRSTE festival. Jeg er så stressa atte jeg nesten dauer. Hva skal jeg ha med meg? Hvor tidlig må vi være der for å få bra teltplass? Telt i mange dager. Kjipe doer. Mye voksenbrus. Holy cow, jeg trenger eksperthjelp.

Ble ikke mindre stresset etter å ha pratet med Charlie/oceanbird på FB:

Charlotte
skal du sove på campingen`?? med festivaldeltakere??
??!!?!?!?!?!
hahahah, du trenger virkelig masse øl for å slappe av etterhvert

Wendy
oi
erre SÅ ille????

Charlotte
neida, skal ikke skremme vettet av deg :X
ikke sett opp teltet ditt nær et tre
eller nær store telt
eller nær guttegjenger
eller nær folk som allerede er fulle når du ankommer
eller nær folk som har banner på teltet sitt
eller nær gjerdet
teltet ditt kommer til å bli revet ned minst en gang under festivalen.. og det kan være det plutselig sover noen du ikke kjenner i teltet ditt når du skal sove.. hahaha.. og ikke legg noe av verdi i teltet whatsoever. overlat det heller til me så kan jeg passe på det for deg

Til slutt har jeg noen finalespørsmål:
- hva MÅ jeg ha med meg?
- noen lure tips og triks?
- hvilken festival er verdens beste?

Hei og hopp Godtfolk!

Lenge siden jeg har blogget nå. Har igrunn ikke hatt så mye å blogge om. Livet som arbeidsledig er ikke så inspirerende akkurat. Stå opp, lufte hund, lage kaffe, AN, AN, AN, middag, lufte hund, se på serier. Nå er jeg hjemme i Kragerø en tur for å karre til meg noen vikartimer her og der. Skal faktisk ha min første time som utdannet lærer i morgen. Sløyd. Ungdomskole. Tror det blir bra! Dere får heie på meg.

Det var ikke dette jeg skulle skrive om i det hele tatt. Jeg vil tilby dere min hjelp. Om våren er det ganske mange viktige ting som skjer; eksamener og søknader til skoler for å nevne noe. Jeg er utdannet lærer, har gått på skole i 17 år (?) sammenhengende og har jobbet på opptakskontor på en høgskole. Ergo: om dere har noen spørsmål om eksamener, søknader til høyere utdanning, hvilken utdanning som passer best for deg, hvilke muligheter du har, hva du må ha av fag for å komme inn på et gitt studie etc, så er det bare å spørre. Jeg hjelper nemlig gledelig til:D

Kan jo gi dere eksempler på noen spørsmål for å bryte isen:

Jeg suger i matte, men kommer opp i det på eksamen. What to do?
- Matte er et fag som man trenger tid på å lære seg. Gjør derfor noen matteoppgaver hver dag, og start med starten (altså: ikke start i slutten av læreboka). Matematikk.net er en fin side som kan brukes underveis om det er noe du føler at du ikke mestrer helt.

Jeg vil bli lærer, men har ikke 3 i matte/norsk
- No worries, du har mange muligheter
1) Om du ikke ønsker å undervise 1-4.klasse, så kan du gå "PPU-veien". Søk årsenheter i de fagene du ønsker å undervise i. Etter 3 år kan du gå PPU-studiet, og ender da opp med kompetanse til å være lærer på opp t.o.m VGS.
2) Start i feil ende på lærerutdannelsen. Start med valgfagene man tar 3. og 4. år. Samtidig som du tar en årsenhet/halvårsenhet, forbedrer du karakteren din fra vgs.
3) Start på faglærerstudiet istedenfor barne/ungdomskolelærer. Da er det ikke de samme karakterkravene

Dere skjønner greia? Fyr løs med spørsmål, så svarer jeg!

//Fila

Ved årsskiftet var det en tråd i en gruppe som oppfordret folk til å avsløre nyttårsforsettene sine. Jeg er stor fan av lister, og lager nyttårsforsetter hvert år. Det er en fin unnskyldning til å starte på nye prosjekter. MEN, som for mange andre, pleier mine forsetter å ta turen rett vest etter en ukes tid. I år har jeg snudd trenden!

Jeg har spist sunt i 44 dager nå. Det innebærer at jeg ikke har spist kake blant annet. Fy farian som jeg savner brownies:( Men jeg skal holde ut litt til.. Har gått ned 4-6 kg (baderomsvekta er maks ustabil på tross av at den er flunkende ny). Brownies leder meg på sett og vis videre til neste tema; Valentines Day.

I morgen (mandag) er det Valentines Day. Jeg slenger det inn med fet skrift fordi gutter pleier å være ekstremt dårlig til å huske sånne dager. Ofte bruker dere argumenter som "hva er vitsen med en egen dag for å være glad i noen?" og "Jammen kjære, jeg er jo så dårlig til å huske datoer..Det vet du jo..!". Yeah, dagen i seg selv er meget amerikansk, og datoer er vanskelig å huske. Takket være meg, så har du nettopp fått en påminnelse;)

Jeg skal ikke gjøre noe voldsomt ut av Valentines Day her hjemme, mest fordi min herlige kjæreste bruker argumentene over. Men jeg skal da klare å markere dagen med noen små enkle grep. Nok om det.

Du er herved oppfordret til å gi en av det motsatte kjønn, evt samme om du er homofil, litt ekstra oppmerksomhet. Trenger overhode ikke å være noen voldsomme greier, en enkel melding på facebook gjør susen. Det handler ikke om det materielle selv om reklameverdnen ønsker å ha det slik. Siden så å si alle her inne er konkurransemennesker, og tar utfordringer på strak arm, så satser jeg på at det er et par ekstra som får seg en gledelig overraskelse i morgen.

Til dere gutter som vil gjøre noe større enn bare med ord, men mangler kreativitet:

• massasje (med eller uten oljer, det er ett fett)
• et håndskrevet kort. (JA, gutter flest skriver kryptisk, men det er halve sjarmen)
• lag middag / ta henne med på restaurant
• blomst (ta noe som lever en stund, jentene ekke gamle nok til å ha "grønne fingre")
• BROWNIES BROWNIES BROWNIES (lag hjerte av melis, evt bruk hjerteform)
• lag en bildepresentasjon i moviemaker med klissete bilder og musikk
• kjøp en rull med love hearts
• smykker, øredobber etc
• sett ramme på et fint bilde av dere

Så da gjenstår bare noen finalespørsmål:
Hvordan går det med nyttårsforsettet ditt?
Hva skal du gjøre ut av Valentines Day? Tar du utfordringen?

(Siden noen av dere er gullfisk: det er Valentines Day i morgen......)

"Det finnes tre måter man kan ruinere et firma på; med kvinner, som er det behageligste; med spill, som er det raskeste; og med datamaskiner, som er det sikreste." - Sydney J. Harris

Sitatet ovenfor er egentlig bare svada. Eller "tull og tøys" som ArcNova'znik ville sagt. Legg merke til at jeg skriver znik med liten z, det er nemlig sånn det skal skrives har jeg blitt fortalt.

For en måned siden tok jeg over som assisterende redaktør i ArcticNova. Eller ass.redaktør som jeg liker å si. På tross av at jeg liker å si det, må jeg nok kutte ut forkortelsen. Visse tullete ANsatte har humor på nivå med en ølløv-åring, så det blir fort mye tull om rumper og denslags. Anyways... Jeg er assisterende redaktør og synes jobben er spennende, givende og ikke minst utfordrende.

Jeg tror en del var skeptiske til at jeg og woox tok over redaktørsetene etter mr.Hellrzr (strikkemester nr.2 - beseiret av undertegnede) og Greven (selvutnevnt kokk på tross av at han brenner maten). Woox er ung og fersk i AN i forhold til enkelte andre, og jeg er..hmm... jente, ikke-gamer og elendig i spill. Når dét er sagt, så tror jeg vi har klart å overbevise endel de siste ukene. Vi har mange konkrete planer, alt for mange ideer (som vi forøvrig ikke tør å prate høyt om fordi noen innførte "din idè - ditt ansvar"-policy) og store ambisjoner for hva vi skal få til i vår epoke som redaktører.

Mange spør meg hvorfor jeg gidder å legge så mye arbeid i noe som er på internett og som jeg ikke får betalt for. Vel, for å si det som apooo(koderen) så fint sa det på skypesamtale her om dagen (les:natten): "man lærer ikke noe av teorien. Man må liksom gjøre det". Og som SpyWare sier, så er læringskurven stupbratt. Noen spør seg kanskje hva man lærer? Svaret er uendelig mye. For å nevne noe, så har jeg blitt flinkere på konflikthåndtering, korrekturlesing, kommunikasjon, å skrive artikler og å veilede andre. Jeg er utdannet lærer, og det sier seg selv at ferdighetene over kommer til å komme ekstremt godt med i senere lærergjerning.

Det er likevel èn ting jeg foreløpig ikke har nevnt som jeg selv ser på som det viktigste med jobben. Det å se andre blomstre. Jeg er stolt av skribenten Mrck som har blitt evig mye flinkere til å skrive etter mye hardt arbeid og upåklagelig veiledningshjelp fra kacki. Glad for å se at korrekturleseren oceanbird på eget initiativ ønsker trekke det hun brenner for, fattigdomsbekjempelse, inn i konteksten av gaming. For ikke å glemme -humbugg-'s utvikling som grafiker! Mange unnlater å nevne spesifikke personer og sier heller "ingen nevnt, ingen glemt". Jeg velger heller å si "noen nevnt, ingen glemt". Jeg gleder meg til å trekke frem andre ANsatte i kommende blogginnlegg!

Helt til slutt vil jeg - med caps lock og fet skrift - presisere at vi fortsatt TRENGER GRAFIKERE OG SKRIBENTER! Tenkt på å søke, men ikke gjort det? Jeg biter ikke. Lover. Send en søknad til soknad@arcticnova.org:)

Fyr løs med kommentarer og spørsmål. Eventuelt mekk en ny banner til meg, jeg er ikke flink nok i PS enda til at jeg klarer å lage noe fancy. Eller kanskje du vil oppfordre meg til å blogge om et tema? Om du hverken vil kommentere, stille spørsmål, mekke ny banner eller oppfordre meg til å skrive om et tema, så takker jeg pent for besøket og håper du kommer tilbake igjen neste gang jeg skriver noe lurt:)

- Fila

Heiii Bloggen, dette er min første videoblogg...Sååå...Heiiiiii!

Neira, fra spøk til revolver.  I dag har det vært en deilig dag. Vet ikke hvorfor, men det er en sånn dag som det ikke er så mange av i uka. Kanskje fordi det er fredag? "Du må vente til freddan"... Vel,  nå er fredagen her, og da må man vel streng tatt ikke vente lengre? Et av de første spillene jeg spilte online var Mujaffa-spillet (<-klikk for å spille). For å være helt ærlig, så liker jeg fortsatt mujaffa-spillet. Og i samme grad som kykkelikokkos-telefonnummeret sitter som støpt (815 493 00), så husker jeg også strofene fra Mujaffa: Gløm det, du ha'kke gummi! Wolla kompis, fet BMW.

-Halla snuppa, kom inn i Mujaffas bmw.
-Okai, her kommer jeg.

Og det er dette jeg skal vie denne posten til.. Gummi og sånt. Og du tenker kanskje "hvorfor i all verden har hu tenkt å blogge om gummi?". Vel, la meg bare fortelle hva som skjedde da jeg tok en tur på kjøpesenteret i dag:

Egentlig skulle jeg sette meg på et bakeri for å drikke kaffe og lese pensum. Men kjøpesenteret med høstklær var mer fristende. Så jeg tuslet inn, ante fred og ingen fare. Idèt jeg kom inn døra stod det en liten gruppe mennesker samlet. Masse ballonger. Og et banner der det stod "Verdens prevensjonsdag". I mitt stille sinn tenkte jeg at om jeg bare stirret veldig hardt ned i bakken og gikk i en helvetes fart, så kom de ikke til å ta tak i meg. Men dengang ei..
- Hei! Det er verdens prevensjonsdag i dag.
- Åh...
- Hvor gammel er du?
- 21...
- Åja, men da kan du jo benytte deg av helsestasjon for ungdom. *gir flygeblad*
- ....takk...
- Vi deler ut gratis kondomer også.. Du kan få noen.
- Eh.. Nei... *ser flaut rundt seg* Jeg trenger ikke, jeg.....

De pratet selvsagt med yngre folk. Det var faktisk ganske flau seanse. Fikk mange medlidenhetsblikk fra andre som hadde klart å lure seg unna disse kampanjemenneskene.

Hvordan lager man barn? Wendy ca. 6 år har et veldig lurt svar: Pappaen må skrelle et egg uten å ødelegge det. Så må mammaen svelge egget helt. Også blir det barn.

Det der var en digresjon.. For dere som ikke har snakket med meg tidligere, eller lest den første bloggposten, så er jeg snart ferdig utdanna lærer. Fagene jeg har best kompetanse i hittil er samfunnsfag og naturfag. Om jeg ender opp med å ha de fagene, så er jeg garantert å måtte ha alle læreres mareritt: seksualundervisning.

Jeg tror ikke jeg er alene om å huske akkurat dette temaet veldig godt. Hva husker du best? 1) Seksualundervisning eller 2) Ioner og denslags? Nettopp.. Vi lærte om kjønnssykdommer, regelverk, kroppen og press. Ganske kleint. Men mest kleint av alt var når læreren hadde med seg isoporpeniser til alle i klassen og kondomer. Aiaiai, mange røde fjes i et rom da ja..

I læreboka vi har på høgskolen står følgende setning: ... Derfor bør lærarane snakke med elevane om korleis seksualiteten blir opplevd... SAY WHAT? Skal jeg som lærer stå foran en klasse å prate om hvordan seksualiteten blir opplevd?? Vi hadde en diskusjon om dette i forelesningen også. Mange som ikke helt var med på den oppfordringa fra lærebokforfatterne.  OH LORD, seksualundervisning er vanskelig nok som den er, om ikke lærerne skal drive å prate om opplevelses-biten også. Men la oss se for oss at lærerne skal prate om opplevelsesaspektet. Hadde det endret noe? Hadde debutalderen gått ned? Eller antallet aborter gått ned?

Velvel.. Nok blogg for i dag. Ha en finfin verdens prevensjonsdag-dag! Eller sier man kanskje gratulerer med verdens prevensjonsdag? I dunno... Personlig skal jeg mimre litt med Mujaffa-spillet:)

PS: Prevensjon: Det er ditt liv. Det er ditt ansvar.

Yuhuu! Litt mye skole og sjit om dagen, så blir lite overskudd til å skrive de virkelig dype bloggpostene. Jobber for tiden med en objektsamling i naturfag (i likhet med Infernux), noe som tar meeeeget lang tid. Når man gjør ting som egentlig er forholdsvis kjedelig, så hjelper det å høre på litt fiffig musikk. Og siden Hellrzr ikke kommer med noe annet av Pink Floyd-Dogs, og Kenski utelukkende anbefaler Coldplay-Fix You.. Da må jeg ty til andre midler for å få tak i ny musikk!

Så da er jeg ute etter spotify-lister. De beste(supersubjektivt ohyes) som blir postet slenger jeg opp i posten sånn at andre ikke går glipp av festlighetene:) Helst sjanger-lister. Om du har en så fantastisk bra mix-liste, så overlever jeg at den også blir postet.

Om du liker rock'ish musikk: rock'n'roll fiskeboll

Om du er sånn ca 5år +- min alder, så kan du kanskje mimre med denne lista? oldtimes amagad!

Udødelige klassikere: Klassikere

Trance/dataprodusert: Cape's Party Channel

Liste med puserock/indierock'pop: Indie

Noe kort liste med post-rock: post-rock

Elektronika (med noen mangler imo): electronician

SAVNER liste med ymse grener av metal, rap, hiphop, klassisk, punk, funk...

Etter en noe frustrerende "sletter alt jeg har skrevet i bloggen"-episode, så prøver jeg meg igjen >.<

18.august er en typisk skolestart-dag, og derfor passer det seg fint med noen ord om temaet. Høsten er min yndlingsårstid, rett og slett fordi det er så mye nytt som skjer (hvertfall for oss som går på skole). Det høres kanskje klisjèaktig ut når jeg sier at man får begynne på nytt, men det er jo akkurat det som er tilfelle. Med mindre man har noen kjipe lærere som går etter trynefaktor uansett hvor mye du enn har forbedret deg i løpet av sommeren...Om høsten starter man på nytt, med blanke ark og fargestifter tel.

For de som ikke kjenner meg (altså flesteparten av dere), så er jeg veldig VELDIG ivrig på å organisere ting. Planlegger ting ned til hver minste detalj. Impulsivitet er et fremmedord, og mange vil kanskje påstå at jeg lever et forutsigbart (og kjedelig?) liv som følge av all planlegginga. Når det er sagt, så har jeg i det minste kontroll over det meste. Spesielt studiene. Jeg tenkte derfor å gi noen tips til de som kanskje ikke er så flink på å planlegge selv. Overgangen fra VGS til Høgskole/Universitet er først og fremst en overgang som går på organisering. Man må klare å planlegge mye selv, og man må ta ansvar selv. Så tipsene om organisering går først og fremst til studenter, selvom elever også kan ha godt av å snappe opp et partre ting.

• Skaff deg alle semesterplaner og litteraturlister ASAP
• Legg alle semesterplanene med oversikt over hva du skal lese til hvilken tid inn i et felles dokument (helst sortert etter dato/fag+litteratur)
• Skriv lister for hver dag eller uke over hva du skal ha lest i løpet av tiden. Sett realistiske mål, finn ut hvor mange sider du leser i uka feks og juster deretter..
• Post It-lapper er genialt. Det er min lykkepille. Jeg legger en lapp der jeg skal starte og lese, og en der jeg skal slutte å lese. Hjelper på motivasjonen.
• Finn ut hvilken studieteknikk som funker for deg. Noen skriver stikkord i margen, andre skriver referater, kanskje du foretrekker tankekart? Selv om jeg kanskje høres ut som en hysterisk eksperimentell rektor med papegøye-øredobb i høyre øre, så er det å finne sin studieteknikk alfa omega.
• Kjøp deg en 7.sans eller liknende, eventuelt få tak i de studiekalenderne som studentorganisasjonene deler ut hvert år. Om du ikke føler at noen studiekalendere funker for deg, så kan du lage din helt egen skreddersydde kalender på http://www.personligalmanacka.se/
• Husk å ha lesefrie dager en gang iblant. Av og til lar jeg være å reise på forelesninger fordi jeg føler jeg forstod temaet mens jeg leste. Da bruker jeg heller dagen på alt annet enn studier. Arbeid->Belønning, ikke omvendt;)

Så over til noe helt annet. Mange flytter kanskje på hybel for første gang? Jeg flyttet for meg selv da jeg var 15. Jeg skulle gå musikklinja, en linje som ikke var satt opp ved Kragerø VGS. Så da bar det avgårde til Skien. OHOI, så mye rart man ikke trenger å bekymre seg over når man bor hjemme.. Bare det å kjøpe inn shampoo og såpe virket jo som en milliardutgift. Så under kommer noen tips av ymse slag for dere ferske hybelkaniner:

• Husk å kjøpe inn: boksåpner(!!), vannkoker, vaskekluter, ostehøvel, brødposer, matpapir
• Basisvarer du må(les:MÅ) ha: salt, pepper, grillkrydder, pasta, ris, knekkebrød, syltetøy, ketchup
• Ta deg en tur i en asia-mat-butikk. Kjøp inn ris, sauser og stæsj. Grønnsaker er også billigere hos asiamat somregel.

Ikke så vant med å lage middag sjæl sier du? Ikke så vant med å tenke økonomisk heller kanskje? Et par "hybeloppskrifter":

• Pizzaskiver: Brødskive, tomater, ketchup, ost og grillkrydder. Skjær opp noen brødskiver, kjør på med litt ketchup, legg på 2-3 skiver tomat, ost oppå der igjen, og så grillkrydder. Sleng inn i ovnen på full guffe til osten har smeltet. Smaker digg, er billig og går raskt.
• WOK: stek noe kjøtt (bogskinke holder seg lenge og funker fett), sleng oppi noe grønnsaker og noe saus. Kok opp ris ved siden av.
• Karriris: Kok opp ris (jasmin/basmati), sleng det i en panne sammen med noen grønnsaker og noe kjøtt, sleng oppi en dæsj karri. voila.
• Nachos: kjøp inn en pose med billig nachochips, ost, tacokrydder, løk/chili og kjøttdeig. Stek kjøttdeig, sleng i løk/chili og krydder. Legg nachochips oppi en form eller på en tallerken, legg litt revet oss oppå, sleng på kjøttdeig, også ost oppå derigjen. En pakke kjøttdeig 400g bør holde til to middager.
• Fish 'n' chips: kjøp en pakke med fiskepinner (gjerne billigste rema har, de er best) og en pose med pommesfrites(coop har veldig billig storpakning). Stek det sammen i ovn så lenge at chipsen blir gyllen. Sleng på litt ketchup og majonaise/remulade på tallerknen. Smaker digg!

Og så til slutt: Månedens rettskriver. Det er veldig mange som skriver artikler for ArcticNova.org, så det er vanskelig å velge ut den som har gjort seg fortjent til den aller første æresprisen. Denne personen har skrevet mange (les:latterlig mange) artikler på veldig kort tid. Hvis noen trenger hjelp til å lese gjennom artiklene sine og jeg ikke er tilstede, har han stilt opp. Tekstene han skriver er så å si plettfrie for skrivefeil, noe som betyr at jeg får mere tid til de tekstene som kanskje trenger en liten feminin korrekturleser-touch før publisering.. Gi et klapp på ryggen til:

 Edit: takk til Apooo og Kadetten som lærte meg hvordan man unngår å ødelegge bilder:D

Dagens post er skrevet litt med tanke på Hellraizers og Infernuxs kommentarer i den første posten.

Hellraizer: Jeg er Steffen: en sint medblogger. Moro å endelig se deg på bloggshouten :) Temaer jeg vil se er religion, psykologi, biologi og lignende. Go.

 Infernux: Ellers... jeg vil gjerne at du skal ta opp spørsmålet "hvordan folk blir som de blir" og hva som motiverer til forskjellige handlinger. Jeg og Steffen (Hellrzr) satte oss litt fast på dette, han tror litt for lite på det gode i folk stakkar :<'

Jeg tror det er umulig å finne et svar på "hvordan folk blir som de blir" i løpet av èn bloggpost. Det blir isåfall en helsikkes lang bloggpost. Tilgi meg Infernux, men jeg velger å begrense det til å skrive om egoisme og naivitet. Kanskje jeg skriver videre på det senere:)

Jeg er et ganske så positivt vesen. Husker jeg fortalte Viper om noe kjipt engang, og da fikk jeg svaret ...dette hadde jeg aldri trodd om deg. no offence lism men du virker bare så livsglad... Men det har vært min måte å komme meg fremover på, veldig forenklet forklart. En liten porsjon med positivitet, en klype vennlighet og en dæsj med naivitet. Jeg prøver å møte de fleste med et åpent sinn, jeg har trua på at de er herlige mennesker og at de møter meg med samme holdningen. Som om dette ikke er nok, så tror jeg i tillegg at de er ærlige og har ærlige hensikter med vennskapet. Naiv sier du? Jessir!

Nordmenn generelt er visstnok litt mer naive enn alle andre. Vi stoler på staten, stoler på naboen, stoler på lærerne. Vi stoler generelt på veldig mange uten at vi har noen grunn til det. (Les artiklen om nordmenn og naivitet her)

Nesten fire av fem nordmenn er «tillitsfulle» – eller «naive» – skal vi tro svarene i den europeiske undersøkelsen. Nordmenn er dessuten klart minst skeptiske til andre mennesker og gir i stor grad uttrykk for at man stoler på folk. Bare ti prosent av svarer at de er skeptiske.

Hvorfor nettopp jeg har blitt så veldig naiv av meg, det kan jeg ikke svare på. Når jeg bodde i Kragerø låste vi aldri døra fordi vi kjente alle naboene (frem til noen stjal alt som var i gangen og i bilen). På den andre siden, så kommer det godt med å være litt naiv. Man tror jo at alle andre er like naive:) Husker jeg var 5-ish år og var på en to timer lang biltur med mamma og pappa. Jeg tegnet i et Tom&Jerry-hefte og gjorde alt annet enn å følge med på veien. Endte såklart opp med masse spy all over the car. Men i god tro, så svingte vi innom et random hus, banket på døra og spurte om å låne toalettet. Tror hun dama som åpna var litt skeptisk, men vi fikk låne toalettet, klut og ble tilbudt noe å drikke. Vi har også hatt to skotter sovende i kjellerstua fordi mamma ikke hadde samvittighet til å "bare" la de få telte i hagen.

Jeg er kanskje naiv fordi jeg har blitt "lært opp" til å være litt naiv? Når det er sagt, så er jeg ikke sent ute med å rynke på nesa om det er noe man kan være skeptisk til. Uten å være sikker i min sak, så tror jeg at jeg er litt menneskekjenner. Jeg er hvertfall ganske rask til å finne ut hvordan jeg kan kommunisere med en person for å få han/henne til å åpne seg. Digresjon: Jeg er skorpion av stjernetegn, og det nytter visstnok ikke å skjule noe for skorpioner. Man kan til tider føle at de ser rett igjennom en.

For å konkludere; joda, jeg er naiv. Men jeg tror det er det mest hensiktsmessige. Og jeg er tross alt bare naiv og godtroende frem til noe "ikke stemmer" lengre. Da kan jeg slå om til å være den mest skeptiske av alle.

Så over til det som kanskje vil virke litt provoserende. Jeg tror at alle er egoistiske i liten eller stor grad i absolutt alle handlingene sine som involverer andre mennesker. Tenk litt over det.. Hvilke handlinger er det du gjør som IKKE gir deg en eller annen form for good feeling eller noe igjen på en eller annen måte? For eksempel når man kjøper en gave til en annen person, så ender man jo opp med å føle seg bra? Eller når man hjelper naboen med å spikre opp et gjerde, så veit man jo at naboen hjelper deg tilbake når det trengs? Det høres kanskje fælt ut, men når man sitter å hører på andres problemer og trøster så godt som man bare kan, så får man litt igjen for dèt også i form at at man føler seg meningsfull fordi man kan hjelpe andre. Skjønner du hvor jeg vil hen? 

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at egoisme er den største faktoren i disse handlingene. Men egoismen er tilstede. For å gå litt tilbake til Infernux's spørsmål: "hvordan folk blir som de blir" og hva som motiverer til forskjellige handlinger. Vel, jeg tror at egoisme motiverer til ganske mange handlinger, men i veldig forskjellig grad.

Hvordan folk blir som de blir er jo et helt annet spørsmål igjen. Mennesket er kanskje et smart vesen, men vi er latterlig avhengige av "røttene" våre. Jeg er som jeg er fordi pappa er en typisk teoretiker, han har lært meg verdien av utdanning. Mamma er en typisk problemløser som ser løsninger fremfor nye problemer. Jeg er bevisst på mine egne meninger fordi mange av de jeg har gått på skole med ikke var det (kompensasjon). Og sånn kan jeg fortsette i det uendelige. Jeg har noen som har stått meg nær som jeg har hentet deler av mitt vesen fra. Dette er kanskje også naivt av meg, men jeg tror at når noen gjør noe virkelig gæli, så er det på grunn av påvirkning fra den sosiale arenaen personen vanker i. Kanskje det er en reaksjon på noe? Eller en kompensasjon? Jeg har hvertfall liten tro på at noen kan gjøre noe ondt helt umotivert.

For at jeg skal klare å runde av før jeg har skrevet en roman, så går jeg over på det siste emnet jeg føler for å oute litt. De siste ukene har vi fått lese to artikler, "Trackmania bak fasaden", skrevet av Tubiz. Jeg likte virkelig disse artiklene! MEN, det er en side av Trackmania som jeg ikke klarer å like: alle de nedvergende skjellsordene om blant annet homofile, jenter, samer og innvandrere som blir skrevet i chatten. Om noen kan svare meg på hvorfor folk blir så sykt tøffe i trynet på nett, så hadde jeg var veldig takknemmelig. Joda, folk føler seg rimelig beskytta når de bare sitter foran en skjerm. Men seriously, hva er vitsen?

Titt og ofte får jeg sånne små utbrudd av sinne som bare MÅ ut fordi en og annen nabb skriver dritt i chatten på TM. Og det er såklart min kjære som får høre det.. "Wendy, det er internett..". JAVEL, det er internett. Selv om det er på internett, så gjør det ikke saken noe bedre. Dagens oppfordring: vær som du er irl på internett.

Avslutter posten med noen spørsmål:
Hvem tror du har bidratt til å forme deg som menneske?
Klarer du å finne en handling som du ikke får noe igjen for i det hele tatt?
Hva vil du at jeg skal skrive om videre?

I denne bloggposten skal jeg innfri ønskene til mrtn, zoby, skaardal og ladden som kommenterte på forrige post. De ønsket å lese om min "karriere" innen TM, ups and downs ved å lage turneringer etc, hvordan min karriere som gamer startet, hvordan jeg ser på det å måtte spille med gutter, hvordan de forskjellige oppfører seg og hvordan det er/var å spille med folk som ikke vet at jeg er jente. *phew*

Først og fremst vil jeg bare si at jeg ikke ser på megselv som en gamer. Jeg spiller ikke TM for å bli best, jeg spiller fordi det er et artig tidsfordriv. Folka som spiller TM er stort sett utrolig hyggelige, og det er nok dette aspektet som er mest appellerende mot meg:) I tillegg ELSKER jeg å organisere, noe jeg får muligheten til å gjøre masse av som medlem av Feel Free To Play(FFTP).

Nok om TM for en stund... Jeg skal starte med starten. Min karriere som gamer (evt ikke-gamer) startet ganske tidlig. Da jeg var 5 år, fikk jeg nintendo med mario-spill i påskeegget mitt. Dette resulterte i mange timer med ekstrem innlevelse og aggresjon foran TV-skjermen. Jeg er av den typen som hopper når Mario hopper, og som virkelig spiller med hele kroppen i aktivitet (dette gjelder også i TM og alle andre spill).

Etter noen år med Mario-spill ble jeg introdusert for Heroes og Might and Magic (HOMM) av min kjære kusine som hadde observert storebroren foran datamaskinen i lang tid. Hun og jeg ble helt trollbundet av spillet, spesielt HOMM3, og satt gjerne inne flere timer om dagen mens det var nydelig sommervær på utsiden. Heroes of Might and Magic 3 er nok fortsatt det spillet jeg liker aller aller best å spille, det er tidenes mest fantastiske spill:D

I løpet av årene på ungdomsskolen og videregående hadde mange av kameratene mine fått sansen for spilling, for det meste WoW og CS. På et tidspunkt dreiv jeg faktisk skikkelig kampanje MOT WoW fordi det førte til at folka kun satt inne og faila totalt på skolen og ellers. Jeg ble utfordra til å teste ut WoW siden jeg var så anti, og det gjorde jeg. Det var en tragisk seanse. Karra meg opp til level 10 (priest tror jeg), og sørget såklart for å skrive "ding!" i chatten hver gang jeg levla fordi jeg hadde fått med meg at folk skrev "gratz" tilbake. Lite visste jeg om de uskrevne reglene, så jeg fikk "litt" tyn etter mine korte opptredner i chatten:P WoW er neppe noe for meg.. Det er helt sikkert ikke meningen at man skal løpe etter sjela si 895430958 ganger, men det var tydeligvis min skjebne.

CS har jeg også prøvd, problemet med dette spillet er at jeg blir aaalt for engasjert. For det første spiller jeg jo aktivt med både armer og bein i bevegelse, og for det andre lager jeg lydeffekter. Ser du det for deg? Sprellemann som hyler "pow-pow-POW  WÆÆÆÆÆÆ!!!". CS blir rett og slett litt for mye for meg, men for all del: jeg ser definitivt at dette spillet kan fenge mange.

Så over til "mitt" spill, Trackmania:

For to år siden ble jeg kjent med min kjære samboer, Kim/Viid. Han introduserte meg for Trackmania, og jeg ble forholdsvis ivrig på spillet helt fra starten. Først og fremst ble jeg tatt veldig godt imot på serveren jeg spilte på (short fun lol). I tillegg var det artig å prøve å vinne over Kim:D Etter endel måneder med småspilling sammen med Kim og de andre FFTP'erne bestemte jeg meg for å søke meg inn i samme klan. Og jeg ble tatt imot med åpne armer:)

Etter kort tid begynte jeg å styre og stelle med det ene og det andre innen FFTP. Ble etterhvert admin på serverne, og nå i senere tid masteradmin. Dette førte til at jeg arbeidet ganske heftig med å skifte ut baner og gjøre serverne (forhåpentligvis) bedre.

FFTP har alltid vært flinke på å ha internturneringer der banene blir laget av medlemmene selv, og samtlige baner skal være nye for anledningen. Dette ble min inngangsport til det å lage baner. I senere tid har jeg fått meg en "læremester", OWNedge(sjekk ut banene hans her). Dette har ført til at banene mine er veldig mye bedre nå enn hva de var, for å si det på en meget mild og pen måte:P Banelaging er utrolig morsomt, og det er definitivt noe jeg vil fortsette med. Banen jeg er mest fornøyd med heter carambolabanen. Det å lage baner har også ført til at jeg har blitt LITT flinkere til å kjøre, men det er fortsatt ikke stort å skryte av:P

I forhold til å arrangere turneringer osv, så føler jeg at jeg ikke har nok grunnlag til å svare godt for meg. Det vanskeligste er egentlig å nå ut til alle man ønsker å ha med, både innad i klanen og til andre som eventuelt skal delta. Jeg lover å komme tilbake til dette etter at jeg har organisert flere turneringer/matcher:)

Så til det siste temaet: å være jente i TM.

Å spille med gutter er igrunn ikke noe å snakke om, mest fordi jeg ikke har peil på hvordan det hadde vært om jeg kun spilte med jenter.. Trolig vil det være noenlunde likt. De fleste oppfører seg veldig fint. Det er klart at NOEN gutter synes det er hysteeerisk morsomt å slenge ut kommentarer, ofte slike som "skulle ikke du egentlig vært på kjøkkenet nå?" eller mer slibrige kommentarer.

Når sant skal sies er det ikke veldig stor forskjell fra før jeg "kom ut av skapet" og nå. Den største forskjellen er vel at folk er mer snille mot meg i den forstand at jeg raskere blir rost enn andre spillere. Det samme gjelder de banene jeg lager. Jeg har inntrykk av at det er enklere for meg å sanke positiv karma enn for mange andre banebyggere.

Dette ble kanskje en veldig lang post for den gjennomsnittlige blogg-leser, men om du har lest helt til bånn, så vil jeg oppfordre deg til å laste ned Trackmania og teste det ut om du ikke allerede har gjort det:)

Tittelen oppsummerer egentlig alt jeg skal skrive, så om du er mindre glad i å lese: hopp ned til siste avsnitt.

Jeg er en av de få jentene som spiller Trackmania. Vi er kanskje totalt 5-10 jenter som kjører aktivt i Norge, to av dem i samme TM-klan som megselv. De fleste kjenner meg under nicket Fila(tidligere filadelfia), og jeg liker å tro at de fleste som har kjørt endel de siste to årene har sett meg om de har vært pittelitt oppmerksomme. Rett fra levra: jeg er virkelig ikke flink til å kjøre, men jeg veier opp igjen ved å styre med spesielt to servere, arrangere turneringer for klanen, lage impulsturneringer for gud-og-hvermann og ved å være en person som folk kan prate med. Det siste skal jeg komme litt tilbake til..

Trackmania er fullt av godtfolk. Det er stort sett god steming på alle servere, og om man ønsker å ta del i et fellesskap i form av en klan, så er mulighetene mange. Jeg hadde aldri i verden brukt så mange timer per uke på Trackmania om det ikke hadde vært for alle de herlige menneskene man møter på veien. MEN: det finnes unntak. Eller, de er kanskje herlige mennesker, de bare viser seg som litt overfladiske dessverre.

For en stund siden registrerte jeg meg på trackmania.se, et fellesforum for alle trackmaniakjørere i Norge. Med bilde. Den uken jeg begynte så smått å være aktiv i forumet, skjedde det noe med hele tilværelsen min på TM. Folk fikk vite at jeg var jente. Det var min "ut-av-skapet"-opplevelse. Uken var preget av endel slike samtaler:

random dude: FILA!
Fila: Ja?
random dude: du er jente?
Fila: Ja?
random dude: okei... bare lurte...
*neste innlogging: random dude har lagt deg til som buddy*

Det var også noen som spurte hva jeg het på facebook. De fleste hadde holdningen "omg, hun ser sikkert fetteøøøgly ut"...

Siden dette er min første bloggpost på AN.blog, så skal jeg presentere meg litt mer enn "Hei, jeg er Fila, og jeg er jente". Om det er noe du lurer på etter å ha lest, så fyr løs i kommentarfeltet. Here it goes:

Jeg heter Wendy, er 21 år og kommer fra Kragerø. For tiden bor jeg i Hønefoss sammen med typen min og katten Torres. Jeg spiller hovedsaklig TM, men yndlingsspillet er nok HOMM3 som jeg har spilt siden jeg var lita. Opp gjennom årene har jeg spilt i korps, gått på kulturskole, vært i ungdomsråd, elevråd, spilt basket og drevet masse med politikk. Politisk er jeg Arbeiderparti-kvinne, og har hatt endel verv i ungdomsorganisasjonen AUF og sitte 2 år i kommunestyre og hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester i Kragerø kommune.

Jeg har bodd fem år i Skien der jeg først gikk 3 år på musikklinja, og deretter de to første årene av allmennlærerutdannelse. I Hønefoss har jeg fortsatt på lærerutdannelsen min, og er forhåpentligvis utdanna adjunkt til jul:) Læreryrket er slitsomt, men en herlig miks av problemløsing, teori, formidling, pedagogikk og kreativitet. Mange tror lærere (og politikere) er kjedelige dyr, men jeg tror jeg skal klare å overbevise hvertfall noen av dere at det ikke er sånn om jeg får sjansen.

Så da vet vi det. Og forresten: jeg er korrekturleser på an.org. Bloggen er untatt alle regler for rettskriving:P

Nå kaster jeg ballen videre til dere som (forhåpentligvis) leser. Jeg er et sånt menneske som bryr meg, og jeg liker å bli kjent med nye folk. Derfor:
Hvem er du? (skriv det viktigste å vite om deg i kortform) og
Hva ønsker du at jeg skal fylle opp bloggen min med? (temaer, lister osv.)